Er ID vitenskap?
Sammendrag: Neo-darwinister har hatt problemer med å gjendrive Intelligent Design ut fra faglig grunnlag, så da faller de tilbake til en egennyttig definisjon av vitenskap, som ekskluderer ID fra å bli tatt seriøst som vitenskap betraktet. Faktum er imidlertid at ID benytter seg av samme uniformistiske tankegang, som det Darwin gjorde. Han tok utgangspunkt i krefter som virket i nåtiden, og mente å kunne tilbakeføre dem med samme virkning i fortiden. Det er vanskelig å komme med et sett kriterier, som kan anvendes for én vitenskap og kreve at de skal gjelde for samtlige. Det finnes i dag flere oppfatninger om hva vitenskap er, og hvordan en kan henføre noe til det. Innen fagfelt som kriminologi, kryptografi, SETI-forskning, arkeologi etc, er det pr i dag alminnelig godtatt å henføre fenomen som ikke naturlig kan forklares annerledes til 
intelligens. Om prinsippet om likemessighet (uniformitet), som anvendes bl.a. i geologien, godtas som vitenskapelig prinsipp der, hvorfor skal så Intelligent Design (ID) ekskluderes som vitenskap? Det er kun ut fra prinsippet om metodologisk naturalisme, at en krever at absolutt alt har en naturlig forklaring, at ID kan ekskluderes. Når neo-darwinister benytter konsensus-prinsippet, virker dette merkelig historisk sett. I middelalderen var 'konsensus' at sola roterte omkring jorda.
Innledning: I sin iver etter å motstå ID, forsøker neo-darwinister å ekskludere det fra seriøs betraktning, ved å påstå at det ikke er vitenskap. I 2004 skrev presidenten for 'American Society for Cell Biology, H.F. Lodish, at "ID ikke er vitenskap fordi idéene som danner basis for det, ikke har blitt testet i noen 'fagfelle-vurdert publikasjon." I 2005 erklærte 'American Astronomical Society': "Intelligent Design mislykkes i å møte basiskriteriene for en vitenskapelig idé: Dets forkjempere presenterer ikke testbare hypoteser og skaffer ikke bevis for sine synspunkter." (1) Og 'Biophysical Society' antok en policy som erklærte: ' Det som skiller vitenskapelige teorier fra intelligent design, er den vitenskapelige metode som drives fram av observasjoner og deduksjoner." Siden intelligent design ikke er "basert på vitenskapelig metode, er den ikke innen vitenskapens domene." (2)
Men definisjonen på vitenskap er mer kontroversiell enn disse utsagnene impliserer. Intelligent Design er både testbar, og er testet. Det som er essensielt er ikke om en hypotese passer en spesiell definisjon av vitenskap, men om vi har gode grunner til å tenke at den holder mål.
Hva er vitenskap?
I USA, der intelligent design framsto, er det avsagt rettskraftige dommer mot ID ut fra vitenskapsprinsipp angitt av vitenskapsfilosof M. Ruse. De sier at vitenskap er: 1) styrt av naturlover 2) basert på forklaring ut fra naturlover 3) testbare 4) basert på forsøk og 5) falsifiserbar. (3) Men det er ulike syn på hvorvidt disse kriteriene kan anvendes på alt som kalles vitenskap. Vitenskapsfilosof L. Laudan benekter at intelligent design er uvitenskapelig. Angående de første to kriteriene hevder Laudan at vitenskapsfolk ofte kommer med krav/hypoteser, før de kan begrunnes vitenskapelig. F.eks. etablerte Galilei og Newton eksistensen av gravitasjonsfenomenet, lenge før noen var i stand til å forklare hva som forårsaket gravitasjon." Laudan hevder videre at det er opprørende å hevde at man ikke kan komme med noen påstand, før det vitenskapelige grunnlaget for den er påvist." (4) 
Angående det tredje og femte kravet, har noen vitenskapsfilosofer foreslått to måter å teste en hypotese på. Den ene er å søke bevis for den, og den andre er å søke bevis mot den (falsifikasjon). Laudan framhever at det store flertall av ikke-vitenskapelig og pseudo-vitenskapelige har bevisbare bestanddeler. F.eks. kan astrologi noen ganger komme med forutsigelser som stemmer, selv om de fleste vil bestride det vitenskapelige (geo-sentriske) grunnlaget for den. Prinsippet om falsifikasjon kan ha "den ubehagelige konsekvens av å fremme som vitenskapelig.. krav som en kan skaffe rede på, gjør falske forutsetninger." (5) Så bevisbarhet og falsifiserbarhet er ikke i tilstrekkelige kriterier til å skjelne mellom vitenskap og ikke-vitenskapelig. Neo-darwinismen har i tillegg i økende grad støttet seg til et annet kriterium:' metodologisk naturalisme'. De hevder at vitenskapen bare kan anrope naturlige forklaringer. Slik uttrykker M. Ruse det: "Vitenskap forsøker å forklare den empiriske verden i termer knyttet ti naturlover og naturlige prosesser." (6)
Metodologisk naturalisme
Talsmenn for denne posisjonen skjelner mellom metodologisk og metafysisk naturalisme. Det siste er filosofisk naturalisme, synet at naturen er alt som eksisterer, og at Gud og ånd er innbilning. Den første er formodentlig bare et utsagn om en iboende begrensning ved den vitenskapelige metode, heller enn en beskrivelse av hele virkeligheten. Ikke desto mindre leder det til alvorlige problemer å definere vitenskap som leting etter naturlige forklaringer. For det første kan undre/mirakler skje, og en unndrar seg dermed å vurdere hva som kan være årsaker til slike. Laboratorie-eksperimenter fokuserer på fenomener som adlyder naturlige regelmessigheter. Om det skjer ting som er utenfor naturlovenes domene, ville vi gjøre feil i å påstå at de kunne forklares ad naturlig vei. Om det skjer metafysisk forårsakede begivenheter i verden, ville de ha objektive effekter. Dersom metodologisk naturalisme forhindrer at slike metafysiske årsaker blir betraktet som essensielle element i deres forårsaking, så får metodologisk naturalisme samme virkning som filosofisk naturalisme.
I følge filosof A. Plantinga: "Om du ekskluderer det overnaturlige fra vitenskap, så hvis noe i verden har en overnaturlig årsak, slik mesteparten av verdens befolkning tror, så vil en ikke være i stand til å nå fram til den sannheten på vitenskapelig vis. Å følge metodologisk naturalisme handicapper på det viset vitenskapen fra å nå fram til hva som ville være en enormt viktig sannhet om verden. Som en følge av en slik forutsetning kan selv den beste (naturalistiske) vitenskap ende opp med konklusjoner som ikke holder mål." (7)
For det andre kan metodologisk naturalisme forårsake at folk klynger seg til idéer som ikke støttes av fakta. Om en person nekter å stille spørsmål ved doktrinen om felles avstamning, bare fordi det er den beste-tilgjengelige naturalistiske forklaring, selv om fossiler ikke kan forsyne bevis for den, og molekylære bevis er inkonsistent med den for livets hovedgrupper, så deltar ikke personen lenger i det de fleste av oss kaller vitenskap, nemlig å finne ut hvilken hypotese som best svarer til fakta. Det samme kunne sies om en person som insisterer på at makroevolusjon bare er en ekstrapolering av mikro-evolusjon, bare fordi det er den beste naturalistiske forklaring, selv om det ikke støttes oppunder av bevis. Darwin-kritiker Ph. E.Johnson skrev at: "Naturalisme og empirisme blir ofte feilaktig antatt å være samme sak, men det er de ikke. I tilfellet darwinismen, er disse to vitenskapsprinsippene i konflikt med hverandre." (8)
Selvfølgelig skal vitenskapsfolk søke etter naturlige årsaker. I følge Dembski er det første trinn i vurdering av hvorvidt design er involvert. Hans forklarings-filter(kap 7) leder til design bare om ikke-styrte årsaker, lik nødvendighet og tilfeldighet er eliminert. Problemet med metodologisk naturalisme er at det vilkårlig hindrer en forsker fra å fjerne seg fra ikke-styrte, naturlige årsaker. I følge filosof D. Ratzsch: " Om en begrenser vitenskapen til det naturlige, og antar at vitenskap kan nå fram til hele sannheten, så har en implisitt antatt filosofisk naturalisme.." (9) Metodologisk naturalisme kan være en ulv i fåreklær.
Kriterier basert på naturlover, testbarhet og metodologisk naturalisme er ikke bare tvilsomme. De kan også benyttes til å erklære neo-darwinismen som uvitenskapelig. Vi har tidligere sett at de hevder at felles avstamning er ett faktum, uavhengig av om vi kjenner de naturlige lovene som forårsaker nedstamning med endringer. Så er som nevnt felles avstamning ikke mulig å underbygge ved hjelp av fossil- eller molekyl- materialet. Det darwinistiske opphavet til artene kan heller ikke underbygges. Metodologisk naturalisme får neo-darwinismen til å tolerere empiriske avvik, som ville senket de fleste vitenskapelig teorier. Siden naturlover, testbarhet og metodologisk naturalisme viser seg utilstrekkelige, så påberoper neo-darwinister seg sosiologiske og psykologiske grunner for å utelukke intelligent design.
Sosiologiske og psykologiske kriterier
Neo-darwinister henviser ofte til vitenskapelig konsensus, selv om det er notorisk upålitelig. Én ting som vienskapshistorien viser er at vitenskapelig konsensus på et gitt tidspunkt, nesten sikkert er i endring. Det stigende antall vitenskapsfolk som i dag er skeptiske til neo-darwinismen, viser at nåværende konsensus nettopp endrer seg. Neo-darwinister støtter seg også tungt til at ID-teoretikere sjelden publiserer i fag-felle-vurderte publikasjoner. At det ikke forekommer, er derimot feilaktig. Siden de fleste vitenskapelige publikasjoner åpenlyst støtter neo-darwinisme, er det ikke overraskende med et fåtall intelligent-design artikler i disse magasinene. Vi har også henvist til 'Catch-23' et selvoppfyllende sirkelargument, for at en ikke godtar ID-artikler (ID er ikke-vitenskapelig; Grunnen er at de ikke forekommer i fagfelle-vurderte magasiner -Derfor tas de ikke opp i fagfelle-vurderte publikasjoner. Om de skulle gjøre det, straffes redaktøren hardt..) Slike samtids-kriterier blir fort historieløse, da de fleste nåværende vitenskapelige teorier i starten ble fornektet av majoriteten.
At en nåværende majoritet fornekter intelligent design, er dermed ikke en troverdig indikator på ID's framtidige vitenskapelige status. For å være garantert mot 'en guddommelig fot i døren' (ateist R. Lewontin), hender det at neo-darwinister henter inn psykologiske argument i tillegg. Dette inkluderer 'ad-hominem' (person) argument om personlig religiøs motivasjon, de påståtte religiøse implikasjoner ved intelligent design og kriteriet om spekulasjon (tenativeness). For det første hevdes at ID-teoretikere er motivert av religiøs forpliktelse. Men som generelt argument, er ikke dette tilfelle. Ellers ville ikke ateist A. Flew i 2004 ha blitt overbevist om at fakta pekte i retning av design, eller ateist Th. Nagel ha uttalt seg negativt om neo-darwinisme og positivt om intelligent design. Fra motsatt side er mange neo-darwinister motivert av en personlig tillit til ateisme. B. Forrest motsetter seg anstrengelse "for å forklare verden i overnaturlige termer." Ateist R.Dawkins ble berømt ved å hevde at "Darwinismen gjorde det mulig å bli en intellektuelt fullendt ateist." Om personlig religiøs motivasjon skulle brukes til å teste vitenskapelig status til en hypotese, ville darwinismen ikke kunne møte denne testen.
Angående påstanden om at intelligent design seiler under falsk flagg, og at den har religiøse implikasjoner, så er det tilfelle at de fleste (ikke alle) ID-teoretikere tror at en Designer av kosmos og alt levende er Bibelens Gud. Men de erkjenner også at denne troen går utover bevis i naturen. Da kommer en inn på naturlig teologi, eller filosofiske overveielser, som ikke i samme grad støtter seg på empiri. Mens mange neo-darwinister tror at deres hypotese ekskluderer Gud. Filosof D. Denett ved Tuft University, kaller neo-darwinismen "en etsende syre som tærer gjennom hvert tradisjonelt begrep" -særlig Guds-begrepet. Evolusjonær biolog W.B. Provine ved Cornell Universitet, kaller neo-darwinismen den "største motoren for ateisme som noen sinne er oppfunnet," siden den viser at "ingen guder som er noe verdt, har eksistert." Åpenbart har neo-darwinismen religiøse implikasjoner for mange mennesker, så heller ikke i følge dette kriteriet er neo-darwinismen mer vitenskapelig enn ID, om da ikke vitenskap feilaktig blir betraktet som filosofisk naturalisme. (12) Endelig hevder noen at ID ikke er en vitenskapelig teori fordi dens tilhengere klynger seg dogmatisk til den, i stedet for å prøve seg fram. Vi har sett at dette gjelder begge veier, at neo-darwinister klynger seg til den, til tross for vitnesbyrd fra embryologi, molekylær fylogenese og evidens for makro-evolusjon. Uansett er det irrelevant i vurderingen av om noe er en vitenskapelig teori eller ikke, hvordan tilhengerne oppfører seg. Som vitenskapsfilosof L. Laudan formulerer det når: "atskillige forsøk viser seg å støtte motsatsen av en teori, så kan vi ikke bry oss om opphavsmannen til teorien, er forberedt på å endre mening." (13)
Som et eks. på dette kan nevnes da en tysk fysiker C.F. von Weinzsächer holdt en tale i 1938, da han refererte til den relativt nye idée om Big Bang. Den kjente kjemifysiker W. Nernst var i auditoriet, ble meget sint. Weinzsächer skrev senere: "Han sa at det synet at det kunne være en alder på uiverset, ikke var vitenskap. Til å begynne med forsto jeg ham ikke. Han forklarte at den uendelige varighet av tiden var en grunntanke i all vitenskapelig tankegang, og at å benekte dette ville være å fornekte vitenskapens grunnlag. Jeg var temmelig overrasket over denne idéen og våget innvendingen at det var vitenskapelig å danne hypoteser etter hintene gitt ut fra erfaring. Og at alderen på universet var en slik hypotese. Han svarte skarpt at vi ikke kunne forme en hypotese som motsa selve vitenskapens grunnlag." Weinzsächer konkluderte at Nernst's reaksjon avslørte en dypt irrasjonell overbevisning om at 'verden hadde tatt Guds plass, og at det var blasfemi å nekte den Guds egenskaper." (14)
Nernst betraktet Big Bang som uvitenskapelig på basis av egen personlig tro. Liksom naturlover, testbarhet, falsifiserbarhet og metodologisk naturalisme, kan heller ikke psykologiske kriterier tilstrekkelig beskrive vitenskapelige foretak. Som vitenskapsfilosof L. Laudan skrev: "Det finnes ingen demarkasjonslinje mellom vitenskap og ikke-vitenskap eller mellom pseudo-vitenskap og vitenskap, som ville samle flertall fra en majoritet av filosofer. Heller ikke er det en som burde vinne aksept fra filosofer eller noen andre." (15)
ID som vitenskap
Demarkasjonskriterier mellom vitenskap og ikke-vitenskap kommer til kort i å løse kontroversen mellom neo-darwinismen og intelligent design (ID). Det skyldes ikke bare at krieriene kommer til kort i seg selv, men også at ID møter mange av kravene like godt som neo-darwinismen gjør det. For å betrakte testbarhet, så kan det anvendes overfor ikke-reduserbar kompleksistet (Behe) eller kompleks, spesifisert biologisk informasjon (Meyer). Om et system sammensatt av atskillige vel-integrerte, samvirkende deler fortsetter å fungere om én av delene fjernes, så er det reduserbart. Evolusjonær-biologer J.A.Coyne, R.F. Doolittle og K.R. Miller hevder alle å ha forsynt bevis som motbeviser Behes påstand i spesifikke saker. Vi har tidligere sett på holdbarhet i noen av de påstandene, poenget vårt her er at enten må påstanden være testbar eller ikke. Om noen påstår seg å ha falsifisert den, så kan den knapt kalles ikke-falisifiserbar. Det samme kan sies om Meyers hypotese at biologisk informasjon ikke kan dannes ved ikke-styrte naturlige prosesser. Miller hevder at bevis støtter at 'RNA-verden' scenariet for opprinnelsen til liv, motbeviser Meyers hypotese. Meyer er uenig, og igjen er det her faktumet at noen påstår den er motbevist som er poenget. Miller baserer sitt krav på at bevis som viser at Meyers hypotese er testbar (og dermed falsifiserbar). For å motbevise ID er det tilstrekkelig å komme med ett ikke-styrt, naturlig alternativ som opphav til kompleks, spesifikk informasjon. For å motbevise darwinismen måtte en teste samtlige alternativ og påvise at de ikke kan lede til slik informasjon. Hvilket syn er i prinsippet lettest å falsifisere?
I slike tilfeller hevder ofte neo-darwinister at ID stort sett består i kritikk av neo-darwinismen. Det er rett at for å kunne slutte til design, må en ekskludere forklaringer basert på lovmessighet og tilfeldighet. Men siktemålet med dette er ikke negativt å utelukke noe, for å stopp der. Det er en slags 'positiv dekonstruksjonisme', som for å bygge opp noe -først må rive ned noe som opptar plassen. ID-teoretikere gjør mye mer enn å argumentere mot den framførte kraften ved naturlig seleksjon og tilfeldige variasjoner. ID argumenterer også at de omtalte karakteristika har kjennetegn, som vi normalt henfører til design. Siden ikke-reduserbar kompleksitet normalt dannes ved intelligente agenter som har et mål i sikte, og siden eneste kjente årsak til kompleks, spesifisert informasjon er intelligens, så borger det for design slutninger i disse tilfellene. Ikke-styrt naturlig seleksjon ville ikke ha noen fordel å virke videre ut fra, om ikke små progressive endringer utgjorde noen fordel for organismen. Om ID bedømmes som uvitenskapelig fordi den ikke er testbar, motsies det av at noen mener å ha motbevist den.
Men er ID sann?
Tydeligvis kan ikke definisjoner som avhenger av naturlover, testbarhet, implikasjoner eller motivasjon diskriminere ID til fordel for neo-darwinismen. Eneste definisjon som ville inkludere neo-darwinisme og ekskludere ID er at 'vitenskap kun tillater naturlige forklaringer'. Men om ikke denne ekskluderingen følges av en erkjennelse av at noen objektive fenomen kan tenkes ikke å ha noen naturlig forklaring, så er det filosofisk naturalisme i forkledning. Da er den ikke basert på bevis, ja den trenger faktisk ikke bevis -kanskje unntatt som staffasje. Den eneste måten neo-darwinisme kan trumfe ID er ved å stole på 'vitenskapelig konsensus'. Men knapt noen fornuftig person tror at vitenskap er akkurat majoriteten av dem som kaller seg vitenskapsfolk på ett bestemt tidspunkt. Om det hadde vært styrende, ville en framdeles tro at sola gikk omkring jorda. 
Plantinga spør om neo-darwinister tror at de kan løse disputten bare ved å slå opp ordet vitenskap i 'World Book Dictionary' eller andre verk. Det er vanskelig å se hvordan noe i likheten av en seriøs diskusjon om hva som er og ikke er vitenskap, kan løses ved å henvise til en definisjon. Det har som nevnt ikke flertall i dagens situasjon. Plantinga konkluderer: "Det virkelige spørsmålet tror jeg ligger i en helt annen retning." (16) Det virkelige spørsmålet ligger i hvorvidt vi har gode evidens-baserte grunner for å tenke at denne hypotesen holder. Laudan skjelner mellom hva som gjør en teori velbegrunnet og hva som gjør den vitenskapelig. Og hva gjør noe vitenskapelig? Han konkluderer at vårt fokus uten avvik skulle være på de empiriske og begrepsmessige bekreftelser for dette kravet om verden. Det vitenskapelige 'status' angående dette kravet er irrelevant." I følge Laudan, som vi har fulgt mye i dette kapitlet, distraherer debatt om vitenskapelig status bare fra hvorvidt bevis gir sterkere støtte for neo-darwinismen eller for ID. "Med en gang det kravet er avgjort", vil vi vite hva som hører til vitenskap og hva som ikke gjør det. (17)
Oversatt og til .htm-format ved Asbjørn E. Lund